Hårfjerning med laser

Hårfjerning med laser Dette er en metode for varig hårfjerning som benytter en laserstråle. Lysenergien trenger gjennom overhuden og absorberes av melaninet i hårsekken, noe som fører til termisk skade på hårsekken og en gradvis hemming av hårveksten. Behandlingen fjerner ikke håret mekanisk, men påvirker dets evne til å vokse ut igjen i påfølgende vekstsykluser.

Hårfjerning med laser Dette utføres som en estetisk medisinsk behandling på ulike områder av kroppen, både hos kvinner og menn. Oftest omfatter det områdene rundt bena, armhulene, ansiktet, ryggen og bikinilinjen.

Laserhårfjerning – virkningsmekanisme

Grunnlaget for virksomheten laserhårfjerning er fenomenet selektiv fototermolyse. Energien fra laserlyset absorberes av melanin, noe som gjør det mulig å påvirke hårsekken presist, med minimal påvirkning på det omkringliggende vevet.

Når energien absorberes, omdannes den til varme, som skader strukturene som er ansvarlige for hårveksten, herunder matrikscellene og hårpapillen. Denne skaden rammer aktive hårsekker og er varig.

Behandlingens effektivitet avhenger av hårstråets vekstfase. De beste resultatene oppnås i anagenfasen, det vil si den aktive vekstfasen, når håret er sterkt forbundet med hårsekken. Siden hårene befinner seg i ulike faser av syklusen samtidig, er det nødvendig å gjennomføre en serie med behandlinger.

Laserhårfjerning – anvendelse

Hårfjerning med laser Den brukes for å oppnå en langvarig reduksjon av hårvekst og for å redusere hudproblemer som skyldes tradisjonelle hårfjerningsmetoder.

De vanligste indikasjonene er inngrodde hår, betennelse i hårsekkene og tilbakevendende hudirritasjoner etter barbering eller mekanisk hårfjerning.

Metoden kan også brukes ved hormonelt eller genetisk betinget overflødig hårvekst, der andre former for hårfjerning viser seg å være utilstrekkelige.

Laser hårfjerning - kontraindikasjoner

Kontraindikasjoner for laserhårfjerning Dette omfatter blant annet graviditet, amming, ny solbrunhet, bruk av medisiner og lysfølsomme stoffer, aktive hudinfeksjoner, visse hudsykdommer samt tilbøyelighet til å utvikle keloider. Behandling med isotretinoin kan også være en kontraindikasjon.

Blant de øvrige kontraindikasjonene nevnes koagulasjonsforstyrrelser, antikoagulasjonsbehandling, epilepsi, kreftsykdommer og aktive autoimmune sykdommer. I enkelte tilfeller kan også tilstedeværelsen av elektroniske enheter, som for eksempel en pacemaker, være av betydning, avhengig av behandlingsområdet.