Tarmundersøkelser - hvilke bør man ta, og hva kan de avdekke?

Du kan venne deg til oppblåsthet, magesmerter eller problemer med avføring. Kroppen din bør imidlertid ikke bli tvunget til å leve med et symptom som ingen har undersøkt årsaken til. Gjentakende plager i fordøyelsessystemet kan lett tilskrives stress, kostholdet eller „noe man bare må leve med”. Men vedvarende symptomer kan kreve en grundigere diagnose, og det hjelper ikke alltid å bare dekke over dem med stadig nye endringer i kostholdet.

Undersøkelser av tarmen De bidrar til å vurdere tilstanden i fordøyelseskanalen og finne årsakene til de aktuelle plagene. Avhengig av symptomene og mistanken om et bestemt problem, kan diagnostikken blant annet omfatte blodprøve samt avføringsprøver. Omfanget av disse bør tilpasses den enkelte pasient, basert på symptomer, sykehistorie og legeundersøkelse.

Det handler altså ikke om å gjennomføre en tilfeldig rekke tester, men om målrettet diagnostikk, som kan bidra til å avklare årsaken til kroniske plager. Det er verdt å huske at ikke alle tarmproblemer kan diagnostiseres på grunnlag av én enkelt undersøkelse, og at resultatene må tolkes i lys av det samlede kliniske bildet.

Grunnleggende diagnostiske markører

Det meste av informasjonen om tarmens tilstand kommer fra tre hovedgrupper av indikatorer, som hjelper til med å skille mellom årsaker til plager og fastsette en behandlingsplan.

Indikatorer på betennelse i tarmen

Indikatorer på tarmbarriere (lekk tarm syndrom)

Vurdering av fordøyelse og absorpsjon

Indikasjoner for tarmundersøkelser

Undersøkelser av tarmen anbefales i følgende tilfeller:

• Kroniske fordøyelsesplager - tilbakevendende magesmerter, oppblåsthet, uregelmessig avføring (diaré eller forstoppelse).
• Mistanke om inflammatoriske tarmsykdommer - for å overvåke sykdomsforløpet eller skille den fra irritabel tarm-syndrom.
• Autoimmune sykdommer - der man ofte ser at forstyrrelser i tarmbarrieren forekommer samtidig (f.eks. Hashimotos sykdom).
• Uklare systemiske symptomer - kronisk tretthet, leddsmerter, hjernetåke, hudproblemer (akne, eksem) uten noen åpenbar årsak.

Et bekymrende signal er også uberettiget vekttap, tap av appetitt og oppkast. Tidlig påvisning av tarmsykdom øker sjansene for rask helbredelse. For din egen helses skyld, husk å aldri undervurdere disse symptomene.

Hvilke tarmundersøkelser bør man gjennomføre?

Du kan i flere måneder prøve å forbedre fordøyelsen, kutte ut ulike matvarer og lindre symptomene, uten likevel å vite hva som egentlig skjer i tarmene dine. Oppblåsthet, magesmerter, avføringsproblemer eller tilbakevendende plager kan lett tilskrives kostholdet eller stress. Men hvis problemet kommer tilbake, kan det å stadig lete etter en løsning ved å prøve seg frem bare forsinke en riktig diagnose.

Det finnes ikke én universell undersøkelsespakke som gjør det mulig å vurdere tarmtilstanden hos hver enkelt pasient. Omfanget av diagnostikken bør først og fremst avhenge av de foreliggende symptomene, hvor alvorlige de er, samt mistanken om et bestemt problem. Avhengig av situasjonen kan legen anbefale blodprøver, avføringsprøver eller mer detaljerte undersøkelser som blant annet vurderer betennelse og funksjonen i fordøyelseskanalen.

Hvis plager i fordøyelseskanalen vedvarer eller kommer tilbake, er det lurt å starte med en konsultasjon og en riktig tilpasset diagnostikk. Dette gjør det mulig å finne årsakene til problemet, i stedet for å fokusere utelukkende på å lindre symptomene i det uendelige.

Kilder:

1. National Institute for Health and Care Excellence (NICE) „Diagnostiske tester med fekalt kalprotektin ved inflammatoriske tarmsykdommer (DG11)”
   https://www.nice.org.uk/guidance/dg11
2. The BMJ „Fekalt kalprotektin til screening av pasienter med mistanke om inflammatorisk tarmsykdom: diagnostisk metaanalyse”
   https://www.bmj.com/content/341/bmj.c3369
3. Wiley Online Library „Zonulin og dets regulering av tarmbarrierefunksjonen: den biologiske inngangsporten til betennelse og autoimmunitet”
   https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1749-6632.2012.06538.x
4. American Diabetes Association (Diabetes) „Metabolsk endotoksemi utløser fedme og insulinresistens”
   https://diabetesjournals.org/diabetes/article/56/7/1761/14101/
5. United European Gastroenterology (UEG Journal) „United European Gastroenterology: evidensbaserte retningslinjer for diagnostisering og behandling av kronisk pankreatitt (HaPanEU)” https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1177/2050640616684695
6. Frontiers in Endocrinology „Dannelse av kortkjedede fettsyrer i tarmmikrobiotaen og deres innvirkning på menneskets stoffskifte”
   https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fendo.2016.00010/full
7. ScienceDirect (Gastroenterology) „Funksjonelle gastrointestinale lidelser: historie, patofysiologi, kliniske trekk og Roma IV”
   https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0016508516002237

Katarzyna Pawłowska – journalist med spesialisering innen helse og livsstil. Hun er utdannet journalist fra Universitetet i Warszawa og skriver med stor lidenskap faglige artikler om helse, skjønnhet og longevity (medisin for et langt liv).