Laser virker på huden. Det er derfor ikke rart at man før den første behandlingen lurer på om den er trygg. Spesielt når det gjelder en behandling som utføres regelmessig og på ulike deler av kroppen.
En av de vanligste bekymringene gjelder kreft: Er laserhårfjerning kreftfremkallende?
Dette spørsmålet bør tas på alvor, men svaret innebærer ikke at man må skape en stemning av fare rundt laseren. Det viktigste er å skille mellom ulike typer stråling og forstå hvordan en laser som brukes til hårfjerning egentlig fungerer.
Rundt laserhårfjerning Det finnes mange myter. Noen av dem skyldes en enkel assosiasjon: Siden laseren avgir stråling og virker på vevet, kan den også skade DNA. Behandlingsmekanismen er imidlertid en annen.
Laserstråling og kreft
Laser Den som brukes ved hårfjerning, avgir lys med en bestemt bølgelengde. Energien absorberes først og fremst av melaninet i hårstrået og hårsekken. Deretter omdannes den til varme, som skader strukturene som er ansvarlige for hårveksten.
Dette er ikke-ioniserende stråling. Det finnes altså ingen virkningsmekanisme som ioniserende stråling, hvis energi kan føre til endringer i DNA-strukturen.
Det er like viktig å gjøre et annet skille. Laserlys Den strålingen som brukes til hårfjerning er ikke det samme som UV-stråling. Det er nettopp langvarig eksponering for ultrafiolett stråling er en av de viktigste faktorene som øker risikoen for hudkreft.
Kan hårfjerning med laser forårsake kreft?
Ut fra dagens kunnskap finnes det ingen bevis for at en korrekt utført laserhårfjerning forårsaker hudkreft.
Laser dDen virker gjennom en termisk effekt i hårsekken. Formålet er ikke å endre det genetiske materialet i hudcellene. Derfor kan man ikke sette likhetstegn mellom lyset som brukes ved hårfjerning og stråling som kan skade DNA.
Dette betyr imidlertid ikke at behandlingen er helt uten risiko. Laseren tilfører energi til huden og kan derfor utløse en lokal reaksjon. Blant annet spiller hudtype, hårfarge, brunhetsgrad, de anvendte parametrene og måten behandlingen utføres på en rolle.
Nettopp derfor sikkerhet ved hårfjerning med laser Det avhenger ikke bare av selve teknologien. Det er like viktig å være riktig kvalifisert for inngrepet.
IPL og laser – to ulike metoder
I samtaler om sikkerhet dukker det også ofte opp IPL. Selv om både IPL og laser bruker lysenergi, er de ikke det samme.
IPL avgir et bredspektret lys, mens laseren bruker et bestemt bølgelengde. De skiller seg altså fra hverandre når det gjelder virkemåte, parametere og anvendelse.
Av denne grunn bør begrepet „IPL-stråler” ikke brukes om hverandre med laserstråling. Ved vurdering av sikkerheten ved en bestemt behandling er det først og fremst typen teknologi som brukes, utstyrets parametere og måten det brukes på som teller.
Laserhårfjerning og føflekker og hudforandringer
Melanin er et av de viktigste elementene som energien som brukes under hårfjerningen reagerer på. Derfor er føflekker og andre hudforandringer som befinner seg i behandlingsområdet, krever spesiell oppmerksomhet.
Et mistenkelig føflekk bør ikke bare overses under behandlingen. Hvis forandringen er ny, eller endrer form, farge eller størrelse, bør den først vurderes av en lege.
Hårfjerning med laser Den er ikke ment for å diagnostisere hudforandringer. Hvis det oppstår tvil, er det klokere å avklare dette først, og først deretter gå tilbake til planleggingen av hårfjerningen.
Hvordan påvirker laseren huden?
Under behandlingen absorberes lyset av melanin og omdannes til varme. Målet er å tilføre hårsekken riktig mengde energi, samtidig som man begrenser påvirkningen på det omkringliggende vevet.
Huden kan imidlertid reagere. Etter behandlingen oppstår det ofte en lett rødhet, hevelse rundt hårsekkene eller en følelse av varme. Dette er vanligvis kortvarige reaksjoner.
I sjeldne tilfeller kan det oppstå blemmer, skorper eller pigmentforandringer. Risikoen øker blant annet når behandlingen utføres på nybrunnet hud, eller når parametrene ikke er riktig tilpasset.
Derfor spørsmålet Er laserhårfjerning trygt for huden? Det gir bare mening hvis vi tar hensyn til hele prosessen – fra kvalifisering til valg av parametere og etterbehandling.
Bivirkninger ved laserhårfjerning
Det oppstår oftest milde og forbigående reaksjoner. Huden kan være rød, litt hovent eller mer følsom umiddelbart etter behandlingen. Det kan også oppstå en brennende følelse eller en følelse av varme.
Blant de sjeldnere reaksjonene finner man blemmer, skorper og pigmentforandringer – både mørkere og lysere flekker. Disse er vanligvis knyttet til hudens reaksjon på lysenergi og krever riktig behandling.
Derfor er det lurt å drøfte mulige bivirkninger av hårfjerningslaser, spesielt hvis huden er følsom, solbrun eller har mange hudforandringer.
Når bør man utsette laserhårfjerning?
Ikke alle hudtyper er klare for behandlingen allerede på konsultasjonsdagen.
Ny solbrunhet, en aktiv infeksjon eller betennelse i behandlingsområdet er situasjoner der hårfjerningen bør utsettes. Det kan også være av betydning om man tar medisiner eller stoffer som øker hudens lysfølsomhet.
Før behandlingen må man også være oppmerksom på fødselsmerker og andre pigmentforandringer. Dersom det er behov for en vurdering av en hudlege, bør denne utføres først.
Kontraindikasjoner eller situasjoner som krever individuell vurdering kan også omfatte graviditet, visse hudsykdommer, aktive infeksjoner og bestemte kroniske sykdommer. Den endelige avgjørelsen bør alltid ta hensyn til pasientens aktuelle tilstand og arten av den planlagte behandlingen.
Laserstråling og helse – hva er det egentlig som betyr noe?
Hvis du er redd for at Strålingen ved laserhårfjerning er farlig, det viktigste er én ting: man må ikke forveksle det med UV-stråling eller ioniserende stråling.
Lyset som brukes ved hårfjerning skal virke lokalt og termisk. Det brukes ikke for å forårsake endringer i cellenes DNA.
Sikkerheten ved inngrepet avhenger imidlertid av et langt større antall faktorer. Det som teller, er riktig utstyr, dets parametere, erfaringen til den som utfører inngrepet, forberedelsen av huden og riktig vurdering av pasienten.
Det faktum at enheten bruker laser, er verken en garanti for sikkerhet eller en grunn til bekymring. Det avgjørende er hvordan den brukes.
Sikkerheten begynner før inngrepet
En god behandling begynner allerede før laseren settes mot huden. Man må vurdere fototypen, hårets farge og struktur, hudens tilstand samt forekomsten av føflekker og andre forandringer. Man bør også innhente opplysninger om medisiner, eksponering for sollys og tidligere hudreaksjoner på behandlinger.
Først på dette grunnlaget kan man velge parametere som passer for den enkelte personen.
Det er nettopp denne fasen som ofte avgjør om laserhårfjerning vil ikke bare være effektiv, men også godt tolerert av huden.
Vitenskapelig forskning – laserhårfjerning
Hudleger i deres meninger o laserhårfjerning er entydige i sin anerkjennelse av denne metoden som effektiv og trygg. På grunnlag av en langtidsstudie analyserte de langtidseffekter av hårfjerning, uten å finne noen sammenheng med hudkreft. Her er konklusjonene fra disse analysene:
- Lasere som brukes til hårfjerning, sender ut lys i det infrarøde eller røde spekteret, som absorberes av melanin og ikke har tilstrekkelig energi til å ionisere atomer i kroppens celler, noe som er nødvendig for å indusere DNA-mutasjon.
- Melanom og hårfjerning – Laserhårfjerning er ikke forbundet med utvikling av melanom eller andre hudkreftformer. I tillegg kan laserhårfjerning i noen tilfeller gjøre det lettere å oppdage pigmentforandringer på et tidlig stadium, siden fraværet av hår gjør det enklere å kontrollere føflekker regelmessig.
- Det antas at myte o laserhårfjerning og kreftfremkallende egenskaper skyldes at man forveksler laserstråling med UV-stråling, som faktisk er skadelig.
Wellclinics ekspertuttalelse
"Jeg får ofte spørsmål om den påståtte skadeligheten ved hårfjerning med laser og koblingen til kreft. Som hudlege med mange års erfaring kan jeg med full overbevisning slå fast at dette er en myte. Laserne vi bruker på Wellclinic er medisinsk sertifiserte og virker kun på hårpigmentet, det vil si melanin. Energien er for lav til å skade DNA-et i hudcellene, noe som er en forutsetning for kreftdannelse. UV-stråling, fra sol eller solarium, er en helt annen sak - og det er dette som er risikofaktoren for hudkreft. Hårfjerning med laser, utført av en kvalifisert fagperson, er en trygg og effektiv behandling som gjør at du kan nyte en glatt hud uten helseproblemer. Dessuten er det lettere å følge med på tilstanden til hudmerkene ved hårfjerning, noe som bidrar til tidlig oppdagelse av eventuelle bekymringsfulle forandringer. Som medisinsk team fokuserer vi alltid på å opplyse og fjerne enhver tvil som pasientene våre måtte ha, slik at de kan ta informerte og trygge beslutninger om utseende og helse."
Er hårfjerning med laser trygt?
Hvis du spør Er laserhårfjerning kreftfremkallende?, dagens medisinske kunnskap tyder ikke på at riktig utførte behandlinger øker risikoen for å utvikle hudkreft.
Det er imidlertid ikke lurt å redusere sikkerheten til et enkelt „laser er ufarlig”. Enhver behandling som bruker energi til å påvirke vev, kan utløse en reaksjon. Ved hårfjerning er denne reaksjonen oftest mild og forbigående, men man kan ikke utelukke bivirkninger.
Derfor er god forberedelse og kompetanse viktigere enn å gjenta at inngrepet er „100% sikkert”.
Laseren er ikke et problem i seg selv. Problemet kan være feil bruk av den.
Hvis du har spørsmål om føflekker, medisiner, solbrunhet, hudtype eller forberedelser til inngrepet, bør du ta dem opp under konsultasjonen. Bestill en konsultasjon Ta kontakt med vår kosmetolog og finn ut om laserhårfjerning er den rette metoden for deg.
Kilder:
- PubMed „Bivirkninger ved lysassistert hårfjerning: En oppdatert oversikt”
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37272371/ - PubMed „Endringer i melanocytiske nevus etter laserhårfjerning: En systematisk oversikt”
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37493510/ - PubMed „Laserhårfjerning: en oversiktsartikkel”
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23332016/ - PubMed „Klinisk og dermoskopisk vurdering av endringer i melanocytiske nevus under hårfjerning med diodelaser: En prospektiv studie”
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35670253/ - American Academy of Dermatology „Laserhårfjerning: Vanlige spørsmål”
https://www.aad.org/public/cosmetic/hair-removal/laser-hair-removal-faqs - Health Canada „Laserhårfjerning – Sikkerhetsretningslinjer for eiere og driftsansvarlige av behandlingssteder”
https://www.canada.ca/en/health-canada/services/environmental-workplace-health/reports-publications/radiation/laser-hair-removal-safety-guidelines-facility-owners-operators-health-canada-2011.html
