Eksem – symptomer, årsaker og behandling av hudforandringer

Rødhet, vedvarende kløe, tørr hud som begynner å sprekke. Eksem kan gjøre hverdagen vanskeligere enn man skulle tro. Noen ganger omfatter utslettet et lite område på håndflatene. Andre ganger oppstår det i ansiktet, på halsen eller i albue- og knebøyene, og vanlig krem gir ikke lindring, men forårsaker i stedet en brennende følelse.

Ikke alle kløende utslett betyr imidlertid det samme. Eksem er et samlebegrep for ulike betennelsessykdommer i huden. Det kan skyldes kontakt med et irriterende stoff, en allergisk reaksjon eller atopisk eksem (AZS). Behandlingen avhenger av årsaken.

Hvordan gjenkjenner man eksem, hva kan utløse tilbakefall, og hvordan tar man vare på irritert hud? Vi forklarer hva du bør være oppmerksom på, og når det er lurt å oppsøke en hudlege.

Eksem – hva er de vanligste symptomene?

Eksem Den kan forekomme på ulike steder på kroppen, og utseendet varierer avhengig av type og stadium av betennelsesforandringene. Hos noen dominerer tørrhet og rødhet, mens andre får blemmer, væskeutsivning eller smertefulle sprekker i huden.

Blant de vanligste symptomene på eksem er:

• rødhet og irritasjon i huden;
• vedvarende kløe, noen ganger ledsaget av en brennende følelse;
• tørrhet, ruhet og flassing av huden;
• hevelse og små blemmer;
• sivende forandringer i akuttfasen;
• sprekker i huden som kan forårsake smerter.

Ikke alle symptomene trenger å forekomme samtidig. Forandringene kan være milde, men noen ganger forverres de i en slik grad at de gjør det vanskelig å sove, jobbe og utføre daglige aktiviteter.

Det kan være spesielt plagsomt kløe. Å klø gir midlertidig lindring, men skader samtidig hudoverflaten og kan forverre betennelsen. Hvis huden begynner å sprekke, øker også risikoen for infeksjon.

Hva er årsaken til eksem? De vanligste årsakene

Årsakene til eksem er mange. Hos noen oppstår forandringene etter kontakt med vaskemidler eller kosmetikk. Hos andre er de knyttet til kontaktallergi eller atopisk dermatitt. Det hender også at flere faktorer virker samtidig.

Blant de vanligste er:

Irriterende stoffer. Hyppig håndvask, rengjøringsmidler, vaskemidler og langvarig kontakt med vann kan svekke hudens beskyttende barriere. Huden blir da mer utsatt for uttørking og irritasjon.

Kontaktallergener. Enkelte ingredienser i kosmetikk, duftstoffer, konserveringsmidler eller metaller kan forårsake allergisk kontaktdermatitt. I slike tilfeller er det viktig å finne ut hvilken substans huden kommer i kontakt med.

Atopisk dermatitt. Hos personer med AZS Hudbarrieren er svekket, og huden er mer utsatt for tørrhet, kløe og betennelser.

Miljøfaktorer. Tørr luft, temperatursvingninger, svette og gnidning kan forverre symptomene hos personer som er utsatt for eksem.

Ikke alle eksem har en allergisk årsak. Utseendet på forandringene alene gjør det ikke mulig å fastslå årsaken. Hvis problemet gjentar seg regelmessig, kan hudlegen anbefale ytterligere undersøkelser, for eksempel lappetester ved mistanke om allergier kontaktflaten.

Eksem i ansiktet og på hendene – hvorfor kan det være så plagsomt?

Hvor endringene oppstår, har betydning både for den daglige komforten og for valg av pleieprodukter.

Eksem i ansiktet kan gi seg utslag i rødhet, tørrhet, flassing og svie. Huden i dette området er spesielt utsatt for kontakt med kosmetikk, og derfor kan enkelte preparater forsterke irritasjonen ytterligere. Det er lurt å unngå å prøve ut ulike produkter på måfå, spesielt de som inneholder duftstoffer eller sterkt virkende aktive ingredienser.

Eksem på hendene kan gjøre det vanskeligere å vaske seg, rydde, lage mat og utføre arbeidsoppgaver. Hyppig kontakt med vann og vaskemidler bidrar til å svekke hudens beskyttende barriere, og sprekker i overhuden kan være smertefulle.

I begge tilfeller er det viktig å begrense irriterende faktorer, bruke passende fuktighetsgivende midler regelmessig og få behandling som er tilpasset årsaken til hudforandringene. Hvis symptomene vedvarer eller kommer tilbake, bør man oppsøke en hudlege.

Hvorfor klør eksem, og hvorfor bør man ikke klø på utslettet?

Kløe er et av de mest plagsomme symptomene på eksem. Det kan forverres om kvelden, gjøre det vanskeligere å sovne og føre til at man klør seg uten å tenke over det.

Problemet er at kløing skader hudoverflaten. Huden blir mer følsom, reagerer lettere på irriterende faktorer, og betennelsen kan vedvare eller forverres. Det oppstår en ond sirkel: kløe fører til kløing, og den skadede huden kan klø enda mer.

For å begrense irritasjon, bør man bruke fuktighetsgivende kremer regelmessig og unngå varmt vann og kosmetikk som gir en svieende følelse. En kjølig kompress kan gi kortvarig lindring. Hvis kløen er sterk, lesjonene sprer seg eller det oppstår sprekker, kan det være nødvendig å oppsøke lege.

Raskt tiltagende smerter, puss, feber eller en plutselig forverring av hudtilstanden krever øyeblikkelig medisinsk vurdering, da dette kan tyde på en infeksjon.

Hvordan behandler man eksem? Hudpleie og dermatologisk behandling

Det finnes ikke ett enkelt middel som passer for alle som har eksem. Behandling av eksem Det avhenger av hvilken type forandringer det dreier seg om, hvor de befinner seg, hvor alvorlige de er og hva som er årsaken. I mange tilfeller spiller daglig pleie en viktig rolle, men ved alvorlig betennelse kan det også være nødvendig med medikamentell behandling.

Fuktighetsgivende midler og gjenoppbygging av hudens beskyttende barriere

Fuktighetsgivende midler De bidrar til å redusere væsketap, dempe tørrhet og styrke hudens beskyttende barriere. Det er best å velge produkter som er beregnet på sensitiv hud, uten parfyme, og bruke dem regelmessig.

Det er også lurt å begrense lange, varme bad, unngå sterke vaskemidler og være oppmerksom på kosmetikk som gir en svieende følelse.

Hudpleie er viktig også når symptomene avtar. Regelmessig bruk av fuktighetsgivende midler kan bidra til å holde huden i bedre stand og redusere tilbakefall av visse former for eksem.

Antiinflammatoriske legemidler

Ved alvorlige forandringer kan legen anbefale lokale kortikosteroider eller andre midler betennelsesdempende medisiner. Valg av preparat avhenger av diagnosen, hvor forandringene forekommer og hvor alvorlig betennelsen er.

Man bør ikke på egen hånd starte behandling med sterke preparater eller forlenge bruken av dem uten passende anbefalinger. Man må være særlig forsiktig med huden i ansiktet og rundt øynene.

Å finne årsaken til tilbakefall

Hvis forandringene oppstår etter bruk av et bestemt kosmetikkprodukt, kontakt med vaskemiddel eller utførelse av bestemte aktiviteter, er det lurt å være oppmerksom på disse sammenhengene.

Ved mistanke om kontaktallergi kan en hudlege anbefale lappetester. Resultatet av disse testene bidrar til å avklare hvilke stoffer man bør unngå. Hvis årsaken er en irriterende faktor, kan det å begrense kontakten med denne være en viktig del av behandlingen.

Eksem og atopisk dermatitt – er det det samme?

Eksem og atopisk dermatitt er knyttet til hverandre, men betyr ikke helt det samme.

Eksem er et bredt begrep som omfatter betennelsesforandringer i huden. Atopisk dermatitt (AD) er en spesifikk, kronisk betennelsessykdom som ofte ledsages av tørrhet, kløe og periodiske forverringer.

W AZS ogForstyrrelser i hudbarrieren og en unormal reaksjon fra immunforsvaret spiller en viktig rolle. Sykdommen begynner ofte i barndommen, men kan også vedvare inn i voksen alder.

Lignende forandringer kan forekomme ved både allergisk og ikke-allergisk kontaktdermatitt. Derfor bør diagnosen ikke bare ta hensyn til forandringene utseende, men også deres plassering, forløp og mulige utløsende faktorer.

Eksem og akne – hvordan skiller man disse hudforandringene fra hverandre?

Rødhet og knuter i ansiktet betyr ikke alltid kviser. Noen betennelsesforandringer kan se like ut, men årsakene og behandlingen er forskjellige.

Ved eksem oppstår det oftest tørrhet, kløe, flassing og irritasjon. Huden kan svi etter påføring av kosmetikk, og ved forverring kan det oppstå små blemmer eller væskeutsivning.

Akne Det manifesterer seg oftest i form av hudormer, knuter og byller. I alvorligere tilfeller forekommer det også dype, smertefulle betennelsesforandringer. Blant annet spiller overdreven talgproduksjon, forstyrrelser i hornifiseringen av hårsekkåpningene og betennelsesprosesser en rolle i sykdommens utvikling.

Det er viktig å skille mellom disse problemene når man skal velge hudpleie. Retinoider og fuktighetsgivende syrer, som brukes i behandling av akne, kan i tillegg irritere huden ved aktiv eksem. Det betyr ikke at man alltid må unngå dem, men bruken bør tilpasses hudens tilstand og anbefalinger fra en spesialist.

Hvis utslett i ansiktet klør, blir verre etter bruk av kosmetikk eller ikke reagerer på vanlige aknebehandlinger, bør du oppsøke en hudlege. Å eksperimentere på egen hånd med ulike produkter kan forverre irritasjonen i stedet for å løse problemet.

Når bør man oppsøke en hudlege?

Mild irritasjon kan forsvinne når man fjerner det som forårsaker irritasjonen og sørger for riktig pleie. Hvis symptomene imidlertid vedvarer, kommer tilbake eller forverres, bør man finne ut hva som er årsaken.

Det anbefales å oppsøke hudlege når:

• endringene forsvinner ikke til tross for regelmessig pleie;
• kløe gjør det vanskelig å sove eller å fungere i hverdagen;
• eksemet kommer regelmessig tilbake eller sprer seg til stadig større områder av huden;
• det oppstår smertefulle sprekker, væskesivning eller sår;
• Det er ikke kjent om årsaken er allergi, irritasjon eller en annen hudsykdom.

Hvis du får feber, puss, rødhet som sprer seg raskt eller sterke smerter, bør du ikke utsette å oppsøke lege.

Eksem – fra diagnose til riktig behandling

Eksem Det kan ha ulike årsaker, og derfor starter en effektiv behandling med å finne ut hva som utløser betennelsen og opprettholder symptomene. Det er ikke alltid nok å bare bytte kosmetikkprodukt. Noen ganger er det nødvendig å endre daglige vaner, andre ganger kreves dermatologisk behandling, og ved mistanke om allergi – ytterligere diagnostikk.

Hvis rødhet, tørrhet og kløe stadig kommer tilbake, trenger du ikke å lete etter en ny krem ved å prøve deg frem. Rådfør deg med en hudlege om endringene og finn ut hva som kan være årsaken til dem. En korrekt diagnose gjør det mulig å tilpasse behandlingen til det konkrete problemet og ta bedre vare på huden i hverdagen.

Kilder:

1. American Academy of Dermatology (AAD), „Kliniske retningslinjer for atopisk dermatitt”.
https://www.aad.org/member/clinical-quality/guidelines/atopic-dermatitis 

2. Sidbury R. m.fl., „Retningslinjer for behandling av atopisk dermatitt hos voksne med topiske behandlinger”, Journal of the American Academy of Dermatology, 2023.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36641009/ 

3. National Health Service (NHS), „Atopisk eksem”.
https://www.nhs.uk/conditions/atopic-eczema/ 

4. Chu D. K. m.fl., „Retningslinjer for atopisk dermatitt (eksem): 2023 American Academy of Allergy, Asthma and Immunology/American College of Allergy, Asthma and Immunology Joint Task Force on Practice Parameters”, Annals of Allergy, Asthma & Immunology, 2024.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38108679/ 

Katarzyna Pawłowska – journalist med spesialisering innen helse og livsstil. Hun er utdannet journalist fra Universitetet i Warszawa og skriver med stor lidenskap faglige artikler om helse, skjønnhet og longevity (medisin for et langt liv).